-
1 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
2 accessory
ək'sesəriplural - accessories; noun1) (something additional (eg a handbag, scarf, shoes etc to the main part of a woman's clothing, or a radio, seat-covers etc to a car): She wore matching accessories.) tilbehør2) ((legal) a person who helps somebody, especially a criminal.) medskyldig, delaktigekstra--------tilbehørIsubst. \/əkˈsesərɪ\/, \/ækˈsesərɪ\/ eller accessary1) ( ofte flertall) tilbehør, tillegg, biting, staffasje2) ( jus) medhjelper, medskyldigaccessory after\/before the fact (amer.) medskyldig etter\/før gjerningsøyeblikketIIadj. \/əkˈsesərɪ\/, \/ækˈsesərɪ\/ eller accessary1) tilleggs-, ekstra-, bi-2) ( jus) medskyldig, delaktigaccessory to delaktig iaccessory liability ( jus) medansvar -
3 acclamation
noun (a noisy demonstration of applause, agreement, approval etc.) applaus, bifall, akklamasjonsubst. \/ˌækləˈmeɪʃ(ə)n\/1) (ofte flertall: acclamations) bifallsrop, jubel2) akklamasjonby acclamation ved akklamasjon, uten votering -
4 accommodation
1) (room(s) in a house or hotel in which to live, especially for a short time: It is difficult to find accommodation in London in August.) losji, husrom, innkvartering2) (space for something: There is accommodation for your car behind the hotel.) rom, plassavtalesubst. \/əˌkɒməˈdeɪʃ(ə)n\/1) (amer., ofte flertall) bosted, (hus)rom, losji, innkvartering, tak over hodet2) plass3) tilpasning, tillempning4) ( om øyet) akkommodasjon5) imøtekommenhet, forekommenhet6) oppgjør, forlik7) hjelpemiddel, anordning8) lånaccommodation to tilpasning til, tillemping tilcome to an accommodation komme til et forlik, bli enige om et kompromiss -
5 adjacency
subst. \/əˈdʒeɪs(ə)nsɪ\/1) nærliggenhet, nær beliggenhet (til)2) ( ofte flertall) naboskap, nærhet -
6 arrangement
noun I like the arrangement of the furniture; flower-arrangements; They've finally come to some sort of arrangement about sharing expenses; a new arrangement for guitar and orchestra.) ordning, avtale, arrangementordning--------organisasjonsubst. \/əˈreɪn(d)ʒmənt\/1) ordning, arrangement2) ( ofte flertall) forberedelser, planer, avtaler3) ( musikk) arrangement, bearbeiding4) ( gammeldags) enighet, akkordcome to an arrangement bli enige, oppnå enighetmake arrangements for (something) ordne noe (på forhånd)provisional arrangement provisorium, midlertidig ordningvoluntary arrangement eller voluntary debt settlement ( jus) frivillig akkord, frivillig gjeldsordning -
7 arrearage
subst. \/əˈrɪərɪdʒ\/1) (om betaling, arbeid eller lignende) det som henger etter2) ( ofte flertall) ubetalt gjeld, restgjeld -
8 bound
past tense, past participle; = bindbyks--------grenseIsubst. \/baʊnd\/hopp, sprang, sprettat one\/a bound i ett sprang på en gang, med ettIIsubst. \/baʊnd\/1) (også overført, ofte flertall) grense, ramme2) ( matematikk) begrensning, grensebeat the bounds skritte\/gå opp en grensebreak bounds forlate tillatt område, gå utenfor tillatt områdekeep something within bounds begrense noe, holde noe innen visse grenserkeep within bounds holde måte, begrense segout of\/beyond all bounds bortenfor alle grenser, grenseløst, uten grenserout of bounds ( spesielt skolevesen eller militærvesen) (på) forbudt områdeset\/put bounds to sette en grense forIIIverb \/baʊnd\/sprette, springe, hoppe (med lange sprang)IVverb \/baʊnd\/1) begrense, avgrense, sette grense for2) utgjøre grense forbe bounded by grense tilVverb \/baʊnd\/pret. av ➢ bind, 2VIadj. \/baʊnd\/1) bundet, innbundet2) bundet, forpliktet3) med kurs, på veibound for på vei til, med kurs for• where are you bound for?bound up in opptatt avbe bound up with være nær forbundet\/forent med henge\/høre sammen medbe bound to være nødt til å, være tvunget til åhan er nødt til å gjøre det \/ han må (nødvendigvis) gjøre dethan er nødt til å vinne \/ han kommer sikkert til å vinnehomeward bound på hjemvei, på veien hjemI'll be bound ( hverdagslig) det lover jeg, det kan du banne på(as) in duty bound pliktskyldigstbe in duty bound to være forpliktet til -
9 bow
I 1. verb1) (to bend (the head and often also the upper part of the body) forwards in greeting a person etc: He bowed to the ladies; They bowed their heads in prayer.) bukke; bøye hodet2) ((with to) to accept: I bow to your superior knowledge.) bøye seg for2. noun(a bowing movement: He made a bow to the ladies.) bukk; hodebøyning- bowedII 1. bəu noun1) (a springy curved rod bent by a string, by which arrows are shot.) bue2) (a rod with horsehair stretched along it, by which the strings of a violin etc are sounded.) bue3) (a looped knot of material: Her dress is decorated with bows.) sløyfe2. noun((often in plural) the front of a ship or boat: The waves broke over the bows.) baug, forskipbaug--------bueIsubst. \/baʊ\/bukking, nikking, bukk, nikkmake one's bow gjøre sin entré debutere gjøre sorti ( høytidelig) bukketake a bow ta imot applaus, bukke og takkeIIsubst. \/bəʊ\/1) runding, bøy, bue2) (pil)bue3) ( til strykeinstrument) bue4) ( musikk) bueføring5) rosett, sløyfe6) ( poetisk) regnbue7) ( hestesport) salbue8) (amer.) brilleinnfatning, brillestangdraw a long bow overdrive, ta litt hardt idraw the bow spenne buenhave two\/many strings to one's bow ha flere strenger å spille på, ha flere ressurser å ta avIIIsubst. \/baʊ\/1) (sjøfart, ofte flertall) baug, forstavn2) ( roing) forreste roer, baugmann3) ( roing) forreste åreon the port\/starboard bow på babord\/styrbord baugIVverb \/baʊ\/1) bukke, nikke, hilse med et bukk2) bøye, krøke3) bøye seg, underkaste segbow and scrape bukke og skrapebow down before bøye kne for, gjøre knefall forbe bowed down with være tynget av bugne avbow one's assent nikke samtykkendebow oneself out gå bukkende ut, gå ut med et bukkbow one's thanks bukke til takk, bøye hodet til takkbow somebody in\/out bukke noen inn\/ut, følge noen inn\/utbow to somebody bukke for noenbow to the inevitable finne seg i det uunngåeligeVverb \/bəʊ\/stryke, forklaring: spille med bue på strykeinstrument -
10 conniption
subst. \/kəˈnɪpʃ(ə)n\/ eller conniption fit(amer., hverdagslig; ofte flertall) conniptions1) hysterisk anfall2) raseri, raseriutbruddthrow a conniption få et anfall -
11 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
12 festivity
- 'sti-- plural festivities - noun (a celebration: Come and join in the festivities.) festlighet, festivitassubst. \/feˈstɪvətɪ\/1) ( også air of festivity) feststemning, festglede, festivitas, glede2) (ofte flertall: festivities) festligheter, fest, høytideligheter -
13 fieldwork
noun (work done outside the laboratory, office etc (eg collecting information).) felt-/markarbeidsubst. \/ˈfiːldwɜːk\/1) feltarbeid2) arbeid ute på åkeren\/jordet3) (militærvesen, ofte flertall: fieldworks)feltarbeid, skanse -
14 overture
'əuvətjuə(a piece of music played as an introduction to an opera etc.) ouverture, forspillsubst. \/ˈəʊvətjʊə\/1) ( musikk) ouverture, forspill2) ( ofte flertall) åpning, tilnærmelse, sjarmoffensiv, (forhandlings)tilbud, føler, forslagmake peace overtures komme med fredstilbud, komme med fredsforslagmake overtures to ( også seksuelt) gjøre tilnærmelser til -
15 revel
'revl 1. past tense, past participle - revelled; verb((with in) to take great delight in something: He revels in danger.) fryde seg over, nyte i fulle drag2. noun((usually in plural) noisy, lively enjoyment: midnight revels.) lystig kalas; rangel- reveller- revelryfeste--------tureIsubst. \/ˌrev(ə)l\/ ( ofte flertall)1) fyllefest, drikkelag, fyllekalas2) rangling, festingIIverb \/ˈrevl\/, \/ˌrev(ə)l\/(spøkefullt, gammeldags) feste, ranglerevel in fråtse i, velte seg i, nyte i fulle drag, gi seg hen til -
16 sentiment
'sentimənt(tender feeling or emotion: a song full of patriotic sentiment.) følelse- sentimentally
- sentimentalityfølelse--------synsubst. \/ˈsentɪmənt\/1) følelse(r)2) ( ofte flertall sentiments) stemning, oppfatning, mening, synspunkt3) sentimentalitet, følsomhet4) grunntanke, idé5) kort tale, utbringelse av skål6) følelsesladet språk, følelsesytring, lykkønskning7) ( psykologi) sentiment -
17 track
træk 1. noun1) (a mark left, especially a footprint etc: They followed the lion's tracks.) spor, far, fotavtrykk2) (a path or rough road: a mountain track.) sti, tråkk3) ((also racetrack) a course on which runners, cyclists etc race: a running track; ( also adjective) the 100 metres sprint and other track events.) (idretts)bane4) (a railway line.) jernbanelinje2. verb(to follow (eg an animal) by the marks, footprints etc that it has left: They tracked the wolf to its lair.) følge et spor- in one's tracks
- keep/lose track of
- make tracks for
- make tracks
- track down
- tracker dogfar--------fotspor--------skinne--------spor--------sti--------tråkkIsubst. \/træk\/1) (også overført, ofte flertall) spor, far2) fotspor, fotavtrykk, fotefar3) ( etter bil) hjulspor4) ( også overført) sti, tråkk, løype5) (jernbane)linje, skinnegang, spor, skinner6) ( også overført) kurs, rute7) bane8) ( sjøfart) kjølevannsstripe9) (sport, også running track) (løpe)bane10) banesport11) ( på magnetbånd) spor12) ( på grammofonplate) rille, spor13) (på grammofonplate, CD-plate e.l.) låt, sang14) fremgangsmåte, linje, kurs15) ( på bulldoser e.l.) belte16) (om bildekk, også width of track) sporvidde17) ( på bildekk e.l.) slitebane18) (byggfag, også track width) sporvidde20) (amer.) perrongborn on the right\/wrong side of the tracks (amer.) (være) født rik\/fattig (be)on someone's track (være) på sporet av noencover (up) one's tracks skjule sporene etter segdouble track ( jernbane) dobbeltsporfollow in someone's tracks følge i noens fotsporget off the track eller run off the track spore av ( overført også) komme inn på feil spor, miste tråden, bli avsporetin one's tracks ( hverdagslig) på stedetstrakskeep track of holde rede på holde kontakten med, ha oppsyn med følge med, holde seg orientert om, være à jour medlose track of miste kontakten med miste oversikten over, miste følingen medmake tracks ( hverdagslig) ta beina på nakken, legge på sprangse å komme seg hjem, ta fatt på hjemveienoff the beaten track utenfor allfarveion one's track etter seg, i hælene på seg (be)on the right track (være) på rett spor (be)on the track of (være) på sporet avput someone on the right track hjelpe noen på rett sporsingle track ( jernbane) enkeltsporstart someone on the track\/way følge noen et stykke på veienjeg skal hjelpe\/følge deg et stykke på veienstay on the track holde seg til sakenthrow someone off the track lede noen på villspor, villede noenIIverb \/ˈtræk\/1) ( også overført) spore, følge sporet av, oppspore, etterspore2) sette spor (etter)3) legge ut spor (for)4) ( om grammofonstift) følge rillen5) (film eller TV, om kamera) kjøre6) ( om dekk) ha en sporvidde på7) ( om dekk) ha samme sporvidde som8) ( militærvesen) plotte9) (amer.) reise, dra, farte, flakke10) (skotsk, om te) la trekketrack down (forsøke å) spore opp, forfølge (forfølge og) fangetrack out spore, følge• track out the development of...( film) bevege kameraet vekk fra den eller det som filmesIIIverb \/ˈtræk\/( sjøfart) forklaring: slepe, hale eller taue et fartøy, spesielt fra en elvebredd e.l. -
18 working
arbeid--------driftIsubst. \/ˈwɜːkɪŋ\/1) arbeid2) ( ofte i flertall) funksjon, funksjonsmåte, gang, virkemåte3) ( ofte i flertall) utgraving4) virksomhet, drift5) utregning6) ( ofte i flertall) trekning, rykning7) forklaring: vann i bevegelse8) ( sjøfart) manøvrering9) gruvegang, gruvesjakt• are there any disused workings?10) ( sted hvor det brytes stein e.l.) bruddcontinuous working kontinuerlig drift, døgndriftof one's working som man selv har forårsaketworkings verkthe workings of Providence skjebnens verkthe workings of somebody's mind det som rører seg i noenIIadj. \/ˈwɜːkɪŋ\/1) arbeidende, arbeider-• look at the working masses!2) arbeids-3) drifts-4) funksjonsdyktig5) praktisk, funksjonell, anvendelig6) provisorisk, foreløpigin working order se ➢ order, 1 -
19 exercise
1. noun1) (training or use (especially of the body) through action or effort: Swimming is one of the healthiest forms of exercise; Take more exercise.) trening, mosjon, trim2) (an activity intended as training: ballet exercises; spelling exercises.) øvelse, øving3) (a series of tasks, movements etc for training troops etc: His battalion is on an exercise in the mountains.) manøver, øvelse2. verb1) (to train or give exercise to: Dogs should be exercised frequently; I exercise every morning.) mosjonere, trimme, lufte2) (to use; to make use of: She was given the opportunity to exercise her skill as a pianist.) bruke, utøvemosjonere--------øveIsubst. \/ˈeksəsaɪz\/1) anvendelse, utøvelse, utfoldelse, utførelse2) øvelse, trening, mosjon, idrett• do you take exercise?jeg går for å mosjonere \/ jeg går for mosjonens skyld3) øvelse, oppgave, øvingsoppgavejeg må skrive\/gjøre en (øvings)oppgave4) ( også religious exercise) andaktsøvelse5) (amer., ofte i flertall) høytidelighet, seremoni, program• did you come to the graduation exercises?6) (militærvesen, ofte i flertall) manøver, øvelseexercise of mental faculties hjernetrimfive-finger exercise ( musikk) øvelse for én håndIIverb \/ˈeksəsaɪz\/1) (ut)øve, anvende, utvise• does she exercise power?2) øve (inn), trene, mosjonere, drille3) sette i bevegelse, holde sysselsatt, oppta4) sette på prøve -
20 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt
Страницы